Om Frikirken
"Sammen om oppdraget" er hele Frikirkens slagord, og menighetene, synoden, tilsynsområdene og hovedkontoret står sammen om oppdraget vi har fått: å dele evangeliet i vårt eget nabolag og ute i verden. I 2017 vedtok Frikirken en målplan for perioden 2018-2023. Den har tre punkter:
- Jesus i hverdagen
- Jesus til nye generasjoner
- Jesus til nye mennesker
Lokale menigheter
Kirkesamfunnet består i 2021 av til sammen 82 menigheter (pluss en menighet som er assosiert) spredt rundt om i Norge. Det er gjennom den lokale menigheten man har den daglige kontakten med Frikirken. Der møter man utfordringer og oppgaver av forskjellig art, og grupper og foreninger som uttrykker forskjellige sider av oppdraget.
Du er hjertelig velkommen til Frikirkens fellesskap!
En fri kirke
Frikirken ble dannet i 1877. De som dannet kirken mente at det er de som bekjenner den kristne tro som skal styre i kirken. De dannet en synode (kirkesamfunn) med menigheter styrt av eldste (presbytere), og frikirkens kirkeordning kalles derfor presbyterialsynodal. Tittelen eldste er ikke knyttet til alder. De som sier ja til å være denne typen leder i menigheten, sier ja til en varig tjeneste. Diakonene blir valgt for tre år av gangen, men ikke en eldste. En kan bli fritatt for tjenesten, eller for eksempel få permisjon.
Frikirkens lære bygger på Guds ord (Bibelen) og den evangelisk lutherske kirkes bekjennelse. Det vil si at Frikirken tror, lærer og bekjenner at Bibelen er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv.
Bekjennelsesskriftene som Frikirken bygger sin lære på.
Kirke nedenfra – om årsakene til at Frikirken ble stiftet. Av Birger Løvlie, 2020 (pdf).
